.png?resolution=0x236&background=FFFFFFFF&quality=85&type=webp){kind=logo}
Mellom minner, visjoner og indre lys. Inn i det menneskelige jeg.
Å se innover, selv om det er vanskelig, er en handling av styrke og frihet.
Fra denne overbevisningen kommer en malerpraksis som utforsker innvendighet som et rom for forskning, helbredelse og sannhet, der individuell erfaring og kollektive dynamikker veves sammen. Diagnosen fibromyalgi markerer vendepunktet som gir opphav til denne uttrykksfulle nødvendigheten. Diletta Lucrezi, også kjent som Diluce, er en selvlært kunstner. Hun fikk sin første veiledning fra sin mor, en tidligere student av Giuseppe Capogrossi.
Arbeidet hennes begynner med urbane visjoner suspendert mellom drøm og minne, og representerer en første form for introspeksjon, et forsøk på å gjennopprette kontakten med den eldste delen av seg selv, formet i storbyen. Utviklingen mot et abstrakt og materielt språk utdyper kontakten med usynlige spenninger, indre konflikter og følelsesmessige lag.
Hun bruker hovedsakelig akrylmaling og teksturpastaer.
En tannlege, hun bor og arbeider i Italia.
Hun stilte ut i 2024 i en gruppeutstilling på Via Margutta, Roma.
Min kunstneriske forskning drives av utforskningen av menneskelig dynamikk, personlig og kollektiv: å observere og forstå kan bryte kjedene som skiller oss fra oss selv og andre.
Arbeidet mitt begynner med minner og visjoner fra barndommen i storbyen, og utvikler seg til abstrakte, materielle former.
Jeg snakker til de som tør å se innover og stille spørsmål, og åpner rom for transformasjon.
Jeg tror på ektheten av deling som både en kunstnerisk og menneskelig handling: bare gjennom deling innser vi at vi er en del av en Helhet.
.jpg?resolution=29x29&type=webp&quality=1)